Get Rhythm er et ungt band med Johnny Cash karakter og sound, altså med en fyldig baryton-stemme, og stilen spenner over et vidt spekter med elementer av country, rock and roll, blues og spirituals. Dundret inn på musikkfestivalene i 2015, og har siden vært omtalt som en sensasjon innen musikkstilen. Kveldens gjestevokalister består av Ottar Johansen, Claudia Scott, Caitlin Palm og Frode Haarstad. Som vanlig er Tom Skjeklesæther MC.
Get Rhythm består av:
Martin Øvstehage - gitar, vokal
Erlend Trinerud Rognlien - gitar
Kjetil Andre Jensen - bass
Erik Sverre Engeland - gitar
Sondre Staum - trommer
——
Johnny Cash kommer rundt
Den 10. november 2003 var jeg til stede på Ryman Auditorium, det originale Grand Ole Opry, i Nashville da familien til Johnny Cash inviterte til det de kalte «Johnny Cash Memorial Tribute», for å markere bortgangen til Cash knappe to måneder tidligere, 12. september.
Ved siden av et stort oppbud artister, deriblant Steve Earle, Rodney Crowell, Rosanne Cash og en versjon av Highwaymen som telte Kris Kristofferson, Willie Nelson, George Jones & Hank Williams jr., var det tre talere denne følelsesladde kvelden. Lillebror Tommy Cash, den originale Tennessee Two-bassisten Marshal Grant og tidligere visepresident Al Gore. Gore har Tennessee-røtter og han fremførte Cash’«Man in black» som et episk dikt. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.
Det siste verset går som følger: «Ah, I'd love to wear a rainbow every day /And tell the world that everything's okay / But I'll try to carry off a little darkness on my back / ’Til things are brighter, I'm the man in black.»
Som kjent, ting er ikke lysere, hverken sammenlignet med da Cash skrev sangen på tidlig 1970-tall, eller da Al Gore fremførte den for drøye tjue år siden. Faktum er at ved inngangen til 2024 er verden veldig mye mørkere enn den har vært på mange år. I Ukraina, i Midt-Østen og Cash´ hjemland, USA.
Johnny Cash ble født inn i fattigdom i Kingsland, Arkansas, i 1932, da Johny var tre flyttet familien til en statlig koloni i Dyess, Arkansas, etablert under depresjonen. Da han døde var han en av verdens mest kjente artister, respektert både som musiker, låtskriver og humanist.
Det sier alt om Johnny Cash brede gjennomslag at han er valgt inn hele fem Halls of Fame; The Nashville Songwriter Hall of Fame (1977), The Country Music Hall of Fame (1980), The Rock & Roll Hall of Fame (1992), Gospel Music Hall of Fame (2010) og Memphis Music Hall of Fame (2013).
Karrieren hans startet sammen med et knippe andre Memphis-artister; Elvis Presley, Carl Perkins og Jerry Lee Lewis, alle festet til tape og evigheten av den visjonære produsenten og entreprenøren Sam Phillips på midten av 1950-tallet.
Han albumdebuterte med «Johnny Cash and his Hot and Blue Guitar», inneholdende de tre egenskrevne sangene «Cry cry cry», «I walk the line» og «Folsom Prison Blues» i 1957 og slapp sitt siste, 67. studioalbum i 2002, «The Man comes around». Plata har en dirrende, emosjonell versjonen av Trent Reznors «Hurt» som dreiepunkt. Videoen til «Hurt» er umulig å se uten at tårene presser på.
Å holde Johnny Cash’ navn, sanger og status ved like er å betrakte som en hver americana-musikers fremste plikt.
Tom Skjeklesæther
—
Norsk Americana Forum har som formål å spre kunnskap om og gjøre Americana sjangeren kjent i Norge blant publikum, presse, media og musikkbransjen generelt. Som et ledd i dette arbeidet, presenterer vi en konsertserie hvor kremen av norske Americana-artister spiller låter av utvalgte legendariske låtskrivere som har satt sitt preg på sjangeren vår. Flere artister - gjerne både etablerte og nye lovende, står på samme scene med et drevent band som er satt sammen spesielt for denne kvelden.