Østkanten Bluesklubb presenterer: Nine Below Zero og Jolly Jumper & Big Moe

/ 30.01.09 22:00 Del denne siden

Storfint besøk når vi får et av Englands fremste bluesrockband nemlig Nine Below Zero samt våre egne Jolly Jumper & Big Moe på besøk denne kvelden.

kl 22.00 Jolly Jumper & Big Moe
Kjell Inge Brovoll, alias Jolly Jumper og Jan Erik Moe, alias Big Moe, har begge lang fartstid bak seg blant toppen av norske blues-musikere og har de siste par årene vært blant de mest populære og etterspurte til konserter og festivaler både i inn og utland.

Stilmessig har disse gutta lagt seg på ekte country-blues og mye av reportoaret er hentet fra de store stilskaperne på 20-30-40-tallet. Her kan nevnes navn som; Big Bill Broonzy, Blind Boy Fuller, Tampa Red, Robert Johnson, Texas Alexander, Son House, John Jackson, Mississippi John Hurt, Blind Blake, Bo Carter, Rev, Gary Davis, Leadbelly, Papa Charlie Jackson, Blind Willie McTell, Bukka White, Muddy Waters, Memphis Jug Band, Mississippi Sheiks osv...

I tillegg til dyktig fremførelse av musikken får publikum ta del i Jolly Jumper og Big Moe’s store kunnskap om det svarte Amerikas musikk, historie og kultur. Humor har også en sentral rolle i konsertene til Jolly Jumper & Big Moe, og du vil helt garantert huske denne kvelden lenge.

ca kl 23.30 Nine Below Zero
”Nine Below Zero” betyr ”ni kuldegrader”, og er navnet på en blues låt som Sonny Boy Williamson, eller Rice Miller som han egentlig het, spilte inn 8 september 1961. På 1970-tallet satt Dennis Greaves i Sør-London og hørte på denne platen, og fikk lyst til å starte et eget bluesband. Han fikk med seg et par kompiser, og debuten fant sted i et bryllup. Det ble med den ene gangen. Bandet ble oppløst der og da, men ekteparet sies å fortsatt holde sammen. I 1977 startet Dennis bandet Nine Below Zero, og suksessen kom for fullt etter at albumet ”Live at the Marquee” kom sommeren 1980. De jobbet også med selve engelsk blues’ grandfather, Alexis Korner, samme år. I 1981 kom deres første studioalbum ”Don’t Point Your Finger” og ting begynte å skje. Det ble turneer med The Who og The Kinks, men samtidig ble det også utskiftninger i bandets medlemmer.

I 1990 sluttet Gerry McAvoy og Brendan O’Neill i Rory Gallaghers band, og ble medlemmer av Nine Below Zero. Munnspilleren Alan Glenn kom også med etter å ha spilt sammen med folk som BB King, Johnny Winter og Albert Collins, og bandet var support for selveste Sting under en lang turne i 1993. I 1994 ville Eric Clapton ha dem med under en konsertserie i Royal Albert Hall, og det ble enda mer turnering med Ray Davies (Kinks) og Brian May (Queen). Mark Feltham er nå tilbake i bandet og bedre munnspiller finner man neppe.

Nine Below Zero gjorde også suksess i USA, og actionkongen Bruce Willis booket dem til å spille sammen med han. Bruce er en god sanger og munnspiller, og benytter enhver sjanse han kan til å fremheve hvor viktig bluesmusikken er som en del av dagens rock.

2004 ble et viktig år for bandet. De delte scener med John Mayall, Alvin Lee, Steve Winwood og Santana, og Gary Moore spilte flere ganger med dem. I fjor gjorde de flere akustiske konserter i England, og tidligere i år lanserte de sin nye DVD ”Bring It On Home” der de hyller den opprinnelige akustiske bluesformen. Bandet låter tettere en ever og 2008 har vært et meget bra år for gutta. Nye studioprosjekter er planlagt i 2009.

Dennis Greaves ( gitar/ sang ), Gerry McAvoy ( bass/ sang ), Brendan O’Neill ( trommer/ sang ) og Mark Feltham ( munnspill/ sang ) er dessuten verdens hyggeligste karer, og de trykker alltid pedalen i bånn. Dette er nemlig blues og ryhtm’n blues av aller beste sort.