Veronica Akselsen og Stian Karstensen

Kr 150,- / 12.12.11 21:00 Del denne siden

"For seks år siden debuterte den da 18 år gamle taterjenta Veronica Amanda Akselsen som soloartist på Via Music, med det norskspråklige julealbumet ”Fattige var de som først fikk se”. Stemmeprakten og formidlingstalentet hennes imponerte allerede den gang til de grader både musikkjournalister og publikum. Hun har deltatt på flere spennende prosjekter, alt ifra en omfattende Norgesturne i regi av Rikskonsertene høsten 2008. Melodi grand prix deltakelse i både 2006 og 2008. Filmproduksjon i tidsrommet 2008-2010, og nå er hun igjen i et samarbeid med Rikskonsertene og tunè-virksomheten "Den kulturelle skolesekken" - planlagt turnè høst/vinter/vår 2012-2013.

Veronica fremstår som en sterk kulturbærer, både når det kommer til musikken og som en talsperson. Hun har mange sterke historier og fakta og fremlegge samt gripende sanger og tekster som understreker en sterk kulturarv hun er veldig stolt over.

Repertoaret til dette nyeste andrealbumet ”Blod og ild” spenner fra taterviser og folketoner til bluegrass og countrygospel sanger av Hank Williams og Ralph Stanley – i norsk språkdrakt (inkl. oversatte versjoner av klassikere som ”I’m A Poor Wayfaring Stranger” og “I Fly Away”). Albumet inneholder også singellåta ”Fest uti sigenarlegren” fra den Amanda-nominerte filmen ”Yohan-barnevandrer”. Til det strengebaserte bandet er det plukket fra aller ”øverste hylle”: Stian Carstensen (gitar, banjo, mandolin, trekkspill), Freddy Holm (gitar, dobro, mandolin), Finn Guttormsen (kontrabass), Ola Kvernberg (fele) og Daniel Sandén Warg (hardingfele, nyckelharpe, munnspill). I tillegg medvirker NiLiv-vokalist Jon Solberg og Veronicas bror Stig med sine stemmesignaturer. Platen er innspilt i Musikkloftet studio i Oslo med tekniker Vidar Lunden. Produsent: Sigbjørn Tveite.

vårt land: Trollbinder. Fortryllende stemme. Dette er levd liv, røtter og ekthet. Får lyst til å trampe takten, synge med og danse ved taterbålets skjær, og rope på Jesus. Plata er en dyp kilde til kunnskap, menneskelig og åndelig oppbyggelse. Platecoveret er proppet med fakta og informasjon om taternes ferd gjennom den norske historien.

vg: Sanger som brenner. Det er ikke ett likegyldig sekund på denne utgivelsen.

aftenposten: “Blod og ild” er en rødglødende vekkelsesreise. Løftet om frelse skinner i det fjerne. Musikkens kraft kan aldri overvurderes. Hun synger med en glød, inderlighet og entusiasme som smitter. Har med seg noen av landets fremste musikere. Ikke en tone oppleves som overflødig.

dagbladet: Veronica Akselsen i full blomst. En strålende representant for tatertradisjonen. Hennes klare usentimentale, men inderlige røst, er som skapt til en ektefølt formidling av historier om liv og død, kjærlighet og lidelse, synd og frelse. Sterke saker. En liten klassiker, dette her.

bergensavisen: Veronica Akselsen rører igjen. Her formidles sterke følelser gjennom sangene til et fornedret, men stolt folk. Samtidig har hun med seg musikere fra øverste hylle.

stavanger aftenblad: Hvorfor kappes kritikerne om å trille femmere til budskap som i andre sammenhenger ville bli møtt med nedlatende hånflir? Hvem kan synge om den alkoholiserte faren som slår datteren i hjel fordi hun går på søndagsskolen, og hente fram tårer i stedet for latter fra svartkledde rockere og intellektuelle kulturfolk? Helt sikkert skyldes det taterarven, hver eneste tone og hvert eneste ord er fylt av utenforposisjonen som har fulgt taterne også i det norske samfunn. Og denne posisjonen gir identitet og uttrykksfull styrke som gir enorm kraft.